Dressur er faktisk lett – uten strøm!

Tekst og foto: Mette Møllerop

En provoserende tittel? - Ja, sier Ingvar Rødsjø, trønderen med fire dobbeltchampions i huset samtidig. - Provoserende fordi det er skremmende å høre erfarne fuglehundfolk snakke åpenlyst om bruk av strøm. Å dressere en hund er ikke vanskelig når du bygger på lederskap, konsekvens og korrigering.

Å være prinsipielt uenig i bruk av strøm i vanlig dressurøyemed er en ting. Strøm i den sammenheng er dessuten forbudt og det er heller ikke vanskelig å regne opp en hel haug med mulige negative konsekvenser ved bruk av strøm. Men, kanskje viktigst av alt i diskusjonen om strømbruk eller ei er å vise alternativene. For nye, uerfarne hundeeiere som tror at strøm er den metoden en bruker for raskt å komme øverst på premielisten, er det viktig at en nå fokuserer på de andre løsningene. Det dreier seg om de grunnleggende metodene en bør bruke i forbindelse med hundedressur, metoder som gir deg en bedre dressert hund, og som viktigst av alt, gir deg en hund du kan stole på og som ønsker å samarbeide med deg.
- Det viktigste elementet i hele dressurprogrammet er at hundene utvikler seg i forhold til det som er hundens iboende, grunnleggende egenskaper. Vi må altså ta vare på og bygge på de egenskaper som ligger der fra naturens side. I dette ligger blant annet det at hunden både er flokkdyr og vanedyr.

Ingvar og Tove Rødsjø bruker mye tid på sine hunder. De bruker også tid på dressur, men ikke så mye som enkelte kanskje tror når en ser på det de har oppnådd av resultater. Nøkkelordene er verken mengde eller omfang, men noen få viktige bærebjelker: lederskap, konsekvens, nøyaktighet og korrigering.
I forbindelse med grunndressuren av en valp, gjelder to ting; sosialisering og opplevelse av trygghet sammen med preging. Valpen skal plasseres i flokkens rangordning og det opplever valpen som trygt. Når det gjelder preging, kommer dette inn også i forhold til rangordning.
- La valpen forstå at den må forholde seg til rangstigen, sier Ingvar. - Hos oss gjør vi det ved for eksempel å la barnebarn løfte opp valpen etter nakkeskinnet, legge den i fanget og la den falle til ro. Du kan og dekke dem på ryggen og markere deg. Samtidig må den få føle seg trygg ved å få mye varme og kjærlighet. La den krype opp i fanget eller legge seg inntil deg når den har behov for det.

Hvilke ferdigheter må valpen lære seg som liten?

- Vi lærer den grunnleggende ting som innkalling og sitt. Her bruker vi korrigering som metode. Dersom valpen er uvillig til å bli kalt inn, får vi tak i den og markerer det. I tillegg lærer valpen lekapport. Lekapport erstatter ikke tvangsapport, men for valpen er det en lek med mening. I tillegg til at det er kjekt å hente apportobjektet og avlevere det, styrker det samarbeidet og kontakten mellom valp og eier.
I Rødsjøfamilien stiller en ikke store krav utførelse av andre disipliner når hunden er på dette utviklingstrinnet.
- En valp skal skjemmes bort. Den skal få leke og utforske verden rundt seg. Den er liten og det skal den få lov til å være. Men, de ferdighetene vi har valgt å legge vekt på, de korrigeres på detaljer. Et eksempel her er valpens leker, kontra biting på feil gjenstander.

Hva gjør du hvis valpen ikke er rolig i forhold til for eksempel fugl eller andre fristelser?

- På valpestadiet legger jeg ikke så stor vekt på det. Når valpen er blitt noen måneder og viser manglende vilje til samarbeid i for eksempel fuglesituasjoner, prøver jeg å få valpen til å holde seg i ro på stedet der det skjedde. Jeg kommer meg så raskt som mulig ut til den, markerer og korriger på stedet. Sted er viktigere enn tid. Vi er nøye med å korrigere på stedet der uønsket atferd skjedde. Det gjelder selvfølgelig også ros. Det er like viktig med ros for riktig atferd på riktig sted. Gjennomfører du et konsekvent krav om ro på oppfluktstedet, har du muligheten til å utnytte eventuelle gjenliggere. Det kan dessuten gi deg en belastning mindre i jaktprøvesammenheng.

Hvorfor er sted viktigere enn tid?

- Hunder har ikke tidsbegrep på samme måte som oss mennesker. Til gjengjeld har de en grunnleggende egenskap som går på å knytte opplevelser til sted. Du ser ofte en hund ta seg en tur innom det stedet fuglen satt dagen før, bare for en liten sjekk. Når en hund opplever fugl som letter, enten det er etter stand eller støkk, er hunden fullstendig klar over hvor setet til fuglen er. Det var der den fikk ordre om å sitte. Ergo betyr det mindre om korrigeringen skjer når hunden kommer tilbake etter å ha forfulgt fugl, så lenge stedet er det riktige. Å korrigere hunden der den omsider setter seg, selv om det bare er ti meter unna, blir feil kobling. Du må ta hunden tilbake til setet og korrigere der.

Dette er altså et eksempel på det å utnytte hundens iboende egenskaper i forbindelse med dressur?

- Ja, det er riktig og det er disse egenskapene en må bygge i dette arbeidet.

Hvis du har flere hunder med ut, kan de ta skade av å være tilstede under korrigering?

- Ja, det kan de. Det blir feil kobling for de hundene som ikke har foretatt seg noe galt. De tar til seg den avstraffelsen som den "rabiate" hunden skal ha. Sørg med andre ord for at du er alene under "avstraffelsen".

Unghund og krav

- Når det gjelder overgangen fra valp til unghund, er det tillatt for en ung hund å sprekke etter stuedressuren. Dersom dette er ute i forbindelse med fugl, bruker vi som jeg sa, tid på å roe den ned på stedet. Å si noe spesielt om alder i denne forbindelse er vanskelig. Det varierer fra individ til individ. Det er heller et spørsmål om hvor hunden står utviklingsmessig. Uansett er lederskap et nøkkelord når det gjelder dressur og krav til lydighet.

Jeg antar dere derfor har forskjellig dressuropplegg til hundene?

- Ja, det har vi. Du må analysere hunden og kartlegge hva slags individ du har med å gjøre. Hva slags egenskaper har hunden, hva slags psyke har den, ja i det hele tatt, hvem er den. Da først vet du noe om hva slags dressur som trengs. Selv om det kan være små detaljer som skiller, er disse detaljene viktige.

Veike hunder?

Ingvar er skuffet over flere av innleggene i debatten som nå går i Fuglehunden. Det gjelder både beskrivelsen av engelsksetteren og måten folk og dyr omtales på.
- Det er ikke bra å nevne folk og hunder ved navn slik flere av innleggene gjør. I jaktprøvesammenheng skal vi ta opp ting der og da ute i terrenget. I Fuglehunden er det helt motsatt. Hva må nybegynnere tro? Som gammel engelsksettermann kjenner jeg meg heller ikke igjen i det bildet som tegnes av engelsksetteren. Etter å ha konkurrert i over 30 år, opplever jeg en helt annen kvalitet på dagens hunder enn da jeg selv startet. I tillegg har konkurransen blitt både større og hardere. Ser vi på de klare fakta som foreligger, viser også statistikk og resultater de faktiske forhold. Det er engelsksettere som har høstet mest premier og best plasseringer.

Et av ankepunktene til noen av dem som deltar i denne debatten, går på en utvikling av veike hunder. Ser du dem?

- Ja, men det er ikke rasebefengt. Det kan like gjerne være andre raser, men for all del, jeg ser også veike engelsksettere, selv om det altså ikke er mer av dem enn av andre raser. Et annet tankekors i den sammenheng er at det i grunnen er rart at en ikke ser mer av det når en tenker på metodene som brukes i dressursammenheng. Med både strømbruk og andre metoder i bakhodet forundrer det ikke meg at du får se rare reaksjoner fra hundene. Jeg føler meg som en amatør på dressurområdet når jeg hører om alle de kreative løsningene og metodene folk finner på. Jeg har ingen tro på at en skal gjøre det vanskeligere enn det er. Poenget er fortsatt: Korriger der det skjer. Ta deg umaken med å klatre opp for å markere på stedet. Dessuten, i forhold til det jeg sa om å komplisere dressuren ved hjelp av finurlige metoder, det er ingen sirkushund vi skal ha oss. Det er faktisk ikke så mange ting en jakthund trenger.

Kravdressur?

Et av de viktigste områdene innen kravdressuren er apportinnlæringen. Om den er det delte meninger.
- Hos oss er vi tilhengere av tvangsapport. Der ”melder” jeg meg på. Når jaktlysten begynner å ta overhånd hos de yngste, setter vi i gang med tvangsapport.

Når starter du da?

- Det varierer fra hund til hund. Noen må vi starte tidligere med enn andre. På Hi-Treff begynte vi da han var 12 måneder. De andre har startet litt senere. Et moment som sjelden snakkes om i forbindelse med apportinnlæringen, er sjøltillit. Har hunden for lite sjøltillit, økes den ved innlæringen. Har hunden for mye, tas noe av den ned.

Enkelte er i mot tvangsapport fordi de mener det er feil å ta hunden så langt ned.

- Jeg er helt uenig i det. Ved tvangsapport får du ikke bare en sikker apportør, det er i tillegg nøkkelen til "finishen" på en dressert hund. På en voksen hund er tvangsapporten inngangen til dressur med krav.

Strømbruk har du vært inne på tidligere. Mange bruker det som sitt svar på dressurproblemer.

- Det er skremmende å høre erfarne fuglehundefolk snakke åpenlyst om bruk av strøm. Hvis det skal bli måten de har tenkt å nå målet på, burde de heller finne noe annet å gjøre – kjøpe båt, klatre i trær, hva som helst annet, men ikke hund. Vi har et ansvar ovenfor nye hundekjøpere, vi som avler og bidrar til avlen. Hvis du selger hund medfølgende batteri, da er vi langt! unna målet. Vi ser jo hundene vi som er dommere, og vi ser hvem som har blitt "ordnet opp" med tekniske hjelpemidler. Det er som en ljå slår beina under dem.

Jakt for jakthunder og prøver for prøvehunder?

- Jeg jakter mye og hardt. Det er bra for hunden, er min erfaring. Våre hunder apporterer i alle situasjoner. At det skal være negativt for VK-hunder, er jeg ikke enig i. Når vi jakter, skal hunden få være med på alle disipliner, også hente byttet. Da har jeg også muligheter til korrigering.

Hva gjør du konkret da?

- Ved såkalt sprekk i apporten, at hunden sprekker i det fuglen faller, går jeg ut og henter hunden tilbake til stedet med et kraftig tak i nakken og gjerne verbal korrigering. Deretter får hunden beskjed om å hente rypa.

Du er med andre ord glad når hunden gjør noe galt?

- Det var vel litt i overkant da, men det er klart at uten sprekk og situasjoner som ikke er slik du ønsker at de skal være, får du heller ingen mulighet til å korrigere. Det er under jakt og trening du har denne muligheten, i prøvesammenheng er det for sent. På den bakgrunn kan du godt si at vi håper på slike situasjoner fordi vi nettopp da får korrigeringsmuligheter.

Hvor nøye er du med den perfekte situasjon?

- Det skal være perfekt. I jaktprøvesammenheng tillates et visst slingringsmonn i situasjoner hvor du har fugl med i bildet. Hvis du godtar det på trening, vil det svært ofte skli ut. En meter, to meter, tre meter og før du vet ordet av det, har du meter nok til å bli hjemsendt. I treningssammenheng har du anledning til å jobbe for det perfekte, og det gjennomføres hos oss.

Den beste jaktprøvehund er altså den beste jakthund?

- Ja, og jeg er frustrert over de innlegg som forfekter det motsatte. Det er ikke de "umulige" jaktprøvehundene som får premier, men de jakt- og prøvehundene som "holder" seg til jaktprøvereglementet. Jaktprøver driver vi ikke med for å ha det sosialt og skaffe oss premier hver eneste helg, men for å finne de beste hundene til avl. Selvfølgelig starter vi også for konkurransens del, vi starter for å vinne, selv om sjansen selvsagt er like stor for å tape.

Er prøvereglementet godt nok til å plukke ut de beste hundene?

- Ja, det mener jeg det er. Dersom prøvereglementet følges, tilfredstiller det våre krav. Jeg syns det er viktigere nå å bruke tid på å kvalitetssikre sporten. Det må gå på premisser som gagner kvaliteten og sørger for at det ikke er tilfeldigheter som avgjør resultatet. I forhold til konkrete egenskaper gjelder det viltfinnerevne, reviering, format og så videre. I forhold til organisering av dagen kan det være paroppsettet i runde to. Reglementet beskriver det ønskede oppsettet, en mot tre, to mot fire etc. Det er viktig at dette følges, at vi ikke får en tilfeldig rekkefølge som gjør at noen hunder blir gående i timevis uten å få prøve seg, mens andre slippes med korte intervaller. For din egen og hundens del er det viktig for dine forberedelser at du vet når du skal i ilden. Noen vil kanskje synes at det er en bagatell å henge seg opp i slike organisatoriske ting, men blir det mange nok små bekker, ender det fort opp i mye rart. Det er allerede nok av tilfeldigheter og subjektivt skjønn i sporten om ikke regelverket også skal tolkes på den måten.

Apportkravet

Apport er inngangen til kravdressur for en voksen hund, har Ingvar sagt tidligere. Hvilke prinsipper ligger bak denne tankegangen?

- Også her kommer prinsippet med korrigering inn. Vi kjører et intenst løp på apporten. Det er ingen bønn. Vi skal se framgang og opplever vi stagnasjon, gjelder det å finne nye nyanser i metoden for å få framgang. Du skal ikke være redd for sprekk i dressuren under innlæringen. Da har du sjansen til å korrigere. Hunden er også rask til å utnytte sprekker. Det må du sørge for at den ikke får anledning til. Det ligger med andre ord mye psykologi i apportinnlæringen, ja i annen dressur og selvfølgelig. Moralen er at du trenger ikke være hard om du bruker psykologi. Det å stille krav og ikke godta det nestbeste, har ingen ting med hardhet å gjøre. Du skal konsekvent jobbe for det perfekte, samtidig som du bygger på akkurat denne hundens egenskaper og psyke.

Er det pirkete?

- Nei, ingen ting er godt nok før det er hundre prosent.

Annen rase?

Mange hundeeiere har prøvd forskjellige fuglehundraser opp i gjennom årene. Ingvar og Tove har holdt seg til engelsksettere hele tida. Har de noen gang tenkt på å skifte rase og prøve ut andre typer hund?

- Nei, hvorfor det? Gjennom erfaring har jeg sett at engelsksetteren viser de beste resultatene ved hjelp av det redskapet vi måler dem med, nemlig jaktprøvene. I tillegg kommer gemyttet. Det er meget bekvemt å ha denne rasen i huset, sammen med familien. Selv om hundene er i bruk på jakt og prøver nesten hele året, er de likevel en del av familien og med oss ute som inne, hjemme, på hytta og sammen med andre mennesker. Da er engelsksetterens gemytt avgjørende for oss.